Ferie

Reiser nå til Texas for å feire jul. Gleder meg til å komme til varmere strøk og treffe slekt! =)

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Symbolsk gave

Denne uken har vi hatt tentamen og sitt filmen "mitt liv som hund". Film er alltids kjekt, tentamen er så som så.

Jeg leste i Stavanger Aftenblad om symbolske gaver. Jeg tenkte dette hørtes innetrresant ut å fant internettsiden til Kirkens Nødhjelp, hvor du kan kjøpe en geit eller et esel. Begge er symbolske gaver som ikke sikkert brukes til å kjøpe en geit eller et esel, men som brukes der organisasjonen mener pengene mest trengs. På siden står det blandt annet at en geit kan endre livet til en fattig familie. Familien har da tilgang på melk og kjøtt. Fantastisk at du kan hjelpe en familie for bare 250 kroner! Og i tilegg er det litt kjekt å kunne si at du eier et esel i Afrika.

De fleste som får gaven har mer en nok fra før. De fleste kjøper også gaver til noen som har mer enn nok fra før. Derfor oppfordrer jeg til å gi en gave som virkelig varmer, en gave som hjelper. Vi trenger ikke de 250 kronene, mens for mottakeren kan det bety en lettere hverdag. Jeg kunne ikke gitt en bedre gave!

PS! Her er link direkte til bestilling av en geit. I tilfelle du følte for å glede en eller flere! :)

God Jul!

The facebook prayer

Jeg vil nå skrive en liten analyse av "The facebook prayer", skrevet av Dagfinn Nordbø.

Innlegget er i kategorien kåseri. Dette kjennetegnes ved bruken av ironi. Kåseri er en liten tekst som inneholder ironiske tanker. Ironien er på mangemåte vist ved at han bruken bønnen fader vår, og viser herved at folk nesten er så avhengige av facebook. Det blir nesten en religion for dem.

Jeg tror poenget er å få fram facebooks egentlig helt meningsløse innhold. Du kan ha 200 "venner" på facebook, men i virkeligheten er dette antallet bare en tiendels stort. 20 venner er ikke lite, rettere helt normalt. I hvert fall i forhold til 200. Du kjenner knapt 200 personer.

Språket er lett å forstå. Han varierer mellom slang, vanlig og høytidelig språk.

Han har skrevet et bra kåseri, og det får frem flere gode poeng.

Afghanistan

Jeg vil, etter å lest denne kommentaren av Omdal, skrive litt om min egen mening om temaet. Dette fordi jeg er enig i det meste som står her, så det blir som en liten oppsumering av kommentaren.

Om en liten stund vil vi ha 600 soldater i tjeneste for FN i Afghanistan. Det vi her hjemme får lese er helst fakta om krigen, men ikke hva som kan skje ved våre 600 egne menn. Pressen snakker ikke om at alle de som døde etter en selvmordsaksjon kanskje en gang kan være norske. Eller at de 40 som er kritisk skadet kan være norske. Kanskje allerede i morgen?

Hva hjelper det egentlig med 600 soldater? Bombene går av uansett. Ingen kan forutsi et selvmordsangrep. Snarere tvert imot. Eneste som skjer ved å ha dem i Afghanistan er at de kan bli skadet, i verste fall dø. Det beste vi kan håpe på er vel at de kommer hjem i livet, men uten noe resultat? Sist uke fikk vi en død og en hardt skadet. Den ene kommer aldri hjem, den andre blir aldri den samme igjen. Kanskje helbredes alle de fysiske skadene, men aldri minnene, aldri de psykiske skadene.

Jeg har lenge selv tenkt på å gå inn i telemarkbataljon for en periode. Men jeg vet ikke lengre. For hvis det skal bli sånn at jeg da ikke kan få hjulpet noen, er det mye som kan være mer interresant for meg. Da kan jeg heller hjelpe fattige. Jeg vil hjelpe, ikke være en bevæpnet statist uten hensikt. Da ville jeg heller tatt min hatt å gått, slik som soldaten over.

Romario inrømmer doping

41-årige Romario har innrømmet bruk av doping. Middelet skulle bare brukes for ikke å miste håret. Romario vil fortsette sin karriere, men angrer på å ha tatt hårmiddelet. I verste fall kan han få karantene på 6 måneder, men straffen blir trolig mindre etter omstendighetene.

Romario spiller nå i den brasilianske klubben Vasco da Gama. Han har tidligere spillt for Barcelona og er verdensmester med Brasil.