Ferie

Reiser nå til Texas for å feire jul. Gleder meg til å komme til varmere strøk og treffe slekt! =)

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Symbolsk gave

Denne uken har vi hatt tentamen og sitt filmen "mitt liv som hund". Film er alltids kjekt, tentamen er så som så.

Jeg leste i Stavanger Aftenblad om symbolske gaver. Jeg tenkte dette hørtes innetrresant ut å fant internettsiden til Kirkens Nødhjelp, hvor du kan kjøpe en geit eller et esel. Begge er symbolske gaver som ikke sikkert brukes til å kjøpe en geit eller et esel, men som brukes der organisasjonen mener pengene mest trengs. På siden står det blandt annet at en geit kan endre livet til en fattig familie. Familien har da tilgang på melk og kjøtt. Fantastisk at du kan hjelpe en familie for bare 250 kroner! Og i tilegg er det litt kjekt å kunne si at du eier et esel i Afrika.

De fleste som får gaven har mer en nok fra før. De fleste kjøper også gaver til noen som har mer enn nok fra før. Derfor oppfordrer jeg til å gi en gave som virkelig varmer, en gave som hjelper. Vi trenger ikke de 250 kronene, mens for mottakeren kan det bety en lettere hverdag. Jeg kunne ikke gitt en bedre gave!

PS! Her er link direkte til bestilling av en geit. I tilfelle du følte for å glede en eller flere! :)

God Jul!

The facebook prayer

Jeg vil nå skrive en liten analyse av "The facebook prayer", skrevet av Dagfinn Nordbø.

Innlegget er i kategorien kåseri. Dette kjennetegnes ved bruken av ironi. Kåseri er en liten tekst som inneholder ironiske tanker. Ironien er på mangemåte vist ved at han bruken bønnen fader vår, og viser herved at folk nesten er så avhengige av facebook. Det blir nesten en religion for dem.

Jeg tror poenget er å få fram facebooks egentlig helt meningsløse innhold. Du kan ha 200 "venner" på facebook, men i virkeligheten er dette antallet bare en tiendels stort. 20 venner er ikke lite, rettere helt normalt. I hvert fall i forhold til 200. Du kjenner knapt 200 personer.

Språket er lett å forstå. Han varierer mellom slang, vanlig og høytidelig språk.

Han har skrevet et bra kåseri, og det får frem flere gode poeng.

Afghanistan

Jeg vil, etter å lest denne kommentaren av Omdal, skrive litt om min egen mening om temaet. Dette fordi jeg er enig i det meste som står her, så det blir som en liten oppsumering av kommentaren.

Om en liten stund vil vi ha 600 soldater i tjeneste for FN i Afghanistan. Det vi her hjemme får lese er helst fakta om krigen, men ikke hva som kan skje ved våre 600 egne menn. Pressen snakker ikke om at alle de som døde etter en selvmordsaksjon kanskje en gang kan være norske. Eller at de 40 som er kritisk skadet kan være norske. Kanskje allerede i morgen?

Hva hjelper det egentlig med 600 soldater? Bombene går av uansett. Ingen kan forutsi et selvmordsangrep. Snarere tvert imot. Eneste som skjer ved å ha dem i Afghanistan er at de kan bli skadet, i verste fall dø. Det beste vi kan håpe på er vel at de kommer hjem i livet, men uten noe resultat? Sist uke fikk vi en død og en hardt skadet. Den ene kommer aldri hjem, den andre blir aldri den samme igjen. Kanskje helbredes alle de fysiske skadene, men aldri minnene, aldri de psykiske skadene.

Jeg har lenge selv tenkt på å gå inn i telemarkbataljon for en periode. Men jeg vet ikke lengre. For hvis det skal bli sånn at jeg da ikke kan få hjulpet noen, er det mye som kan være mer interresant for meg. Da kan jeg heller hjelpe fattige. Jeg vil hjelpe, ikke være en bevæpnet statist uten hensikt. Da ville jeg heller tatt min hatt å gått, slik som soldaten over.

Romario inrømmer doping

41-årige Romario har innrømmet bruk av doping. Middelet skulle bare brukes for ikke å miste håret. Romario vil fortsette sin karriere, men angrer på å ha tatt hårmiddelet. I verste fall kan han få karantene på 6 måneder, men straffen blir trolig mindre etter omstendighetene.

Romario spiller nå i den brasilianske klubben Vasco da Gama. Han har tidligere spillt for Barcelona og er verdensmester med Brasil.

Kvifor?

Sist uke hadde vi prøve i nynorsk. Jeg endte opp med en ikke alt for god karakter, og spurte etterpå meg selv hva vitsen ved nynorsk i skolen er. Jeg kunne ikke finne noen grunn til at jeg skulle lære nynorsk. For meg er nynorsk verken nyttig eller interessant. Eneste grunn til å lære nynorsk er at vi, dessverre, får egen karakter i faget.

Enkelte mener det er viktig å beholde nynorsk i skolen for at språket ikke skal dø ut. Denne argumentasjonen kan, om noen år, være grunnen til at nynorsk. For generasjonen som nå må ha nynorsk vil opparbeide en motvilje mot faget. En motvilje som en gang kan vise seg å bli nynorsks undergang. Kanskje burde faget droppes som en egen karakter, kanskje den da ville blitt beholdt lengre?

Reklame

Sist uke laget vi reklame for en ny undertøyskolleksjon til D&G. Det ferdige produktet ble bra, men vil ikke legge ut bilde mht Kristjan. Bildet laget vi ved å først ta flere bilder inne i et klasserom. Så tok vi å la til svart bakrunn og klippet Kristjan inn her. Til dette brukte vi programmene paint, picasa og FastStone Capture. Syntes dette vare en kjekk oppgave.

Reklame

Reklame kan være så meget. Informative eller bare påvirkende. De beste er er etter min mening de som har et humoristisk preg. Norske eksempler kan være reklamene til VG, finn og Norsk Tipping. Norsk tipping og deres videoer om lotto millionærer har gått på TV over en lang tid. "Lotto reklamer er ikke som andre reklamer"

Snakk om thriller!

Alt endrer seg gjennom denne fantastiske thrilleren. Tsjetjenere viser seg å være russere. Terrorister er lykkejegere. Idealismen for Tsjetjenia er hat. På alle plan viser folk seg for å ha utgitt seg for andre enn hva de er.

Hele terroraksjonen har en hensikt, å bringe Aslan Gairbekov og hans dokumenter til Russland. Dette har ingenting med et fritt Tsjetjenia eller og redde Tsjetjenske helter. Dette er fordi Aslan Gairbekov sitter på dokumenter som viser hvordan oligarkene svindlet Tsjetjenia for olje under overgangen fra kommunisme til kapitalsime. Dokumenter verdt milliarder av dollar.

Bokens handling er når Aslan Gairbekov setter seg selv frivillig inn til gisseltakerne i bytte mot 3 gisler. Dette viser en ekte helt som selv har opplevd å finne sin familie død av russere. Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste. Boken er en thriller som får uventede handlinger på hver side. Ingenting er sikkert før siste side er vendt. Boken er vanskelig å legge fra seg når du først begynner og de 398 sidene varer alt for kort. "Ulvenatten" er stor spenning!

Hvem, hva, hvorfor?

Aslan Gairbekov, en tsjetjensk idealist, er den jeg tror forteller om seg selv i jeg-form. I begynnelsen av boken, fremmer de tsjetjenske terroristene flere krav, blant annet at Aslan Gairbekov skal vise seg før klokken 6, hvis ikke hadde Kristin Bye måttet bøte med livet. Etter litt leting finner politiet en nylig arrestert Aslan Gairbekov på glattcelle. Han forteller dem at han er grunnen til hele aksjonen grunnet dokumenter verdt flere milliarder euro. Ifølge Aslan er de ”tsjetjenske” terroristene russerer eller tsjetjenske quislinger, overløpere. De er ikke idealister, de er villige til å drepe, men ikke til å dø.

Aslan blir, etter eget samtykke, byttet inn for 10 gisler. De som nå er igjen i studio er terroristene og de 4 gislene Kristien Bye, tolken Anette Bøe, utenriksminister Bernt Bøe og Aslan Gairbekov. Russland har også gjort klart eget fly for terroristene på gardemoen. Jeg ser trekk til et dobbeltspill her. Russland vil selv få tak i viktike dokumenter som viser en forferdelig brutalitet mot det tsjetjenske folk, og samtidig legge all skyld på Tsjetjenia. Jeg vet ikke noe mer enda.

Forståelsesfull?

Boken fortelles i 3.person, men tidvis kommer avsnitt der fortelleren bruker jeg-form. Det blir brukt et par sider til dette i hvert kapittel, og her har til nå blitt fortalt korte historier om hans liv, alt fra oppveksten sammen med familien til han slutter seg til folkehæren. Han forteller hvordan han opplevde det å komme hjem fra jakt, akkurat tidsnok til å se russiske soldater forlate hjemmet etter å ha myrdet hans mor, far, bror og søster. Beskrivelsen av hvordan det var, er så god at du kan se for deg alt som skjedde akkurat som du skulle vært der selv. Han klarer beskrive den indre smerten, torturen fra de russiske soldatene og synet av de døde familimedlemene på et par sider. Dette er noe av det bedre jeg har lest.
Her er utdrag om hvordan han finner de forskjellige familiemedlemene;

- Pappa lå med ryggen og hodet inntil veggen, under en bred stripe av blod som han må ha trukket etter segda han seg nedover. De hadde skutt ham flere ganger, og skuddene hadde truffet ham i brystet... Med storebrors blod hadde de skrevet; død over muslimske halshoggere, på veggen... De hadde tvunget lillesøster inn på rommet hennes og flenget av henne klærne, som lå slengt rundt på gulvet. Hun lå naken i sengen, som sto ved vinduet, med med den ene foten i vinudskarmen og den andre på gulvet. Blåmerkene og hevelsen på halsen fortalte at de hadde kvelt henne etter at de hadde skjendet henne... Mamma var skutt. De hadde drept henne i dobbeltsengen etter at de var ferdig med henne, Skjørtet var rullet opp rundt maven hennes.

Hvis de tsjetjenske terroristene som holder gislene i studio 2 har opplevd lignende fra russerne, forstår jeg deres hat og vilje til å drepe for å oppnå et av kravene deres; et fritt Tsjetjenia. Jeg forsvarer ikke terrorismen, men sympatiserer med dem. Å finne hele sin familie myrdet og torturert på det verste, kan gjøre strerke inntrykk på alle.

Spenning!

Jeg begynnte å lese boken i går kveld. Jeg satt med en følelse av at dette kunne bli langvarig, kjedelig og uutholdelig. Klokken var allerede halv 10, og jeg hadde lovet meg selv å ikke vøre for sen. Boken viste seg å være alt annet enn det jeg hadde forventet. Den var spennende, og jeg ble sittende å lese til langt på natt..

Jeg ble så revet med at de første hundre sidene bare fløy forbi meg i en fart. Plutselig var klokken alt for mye. Her kommer en kort oppsumering av hva som til nå har hendt;

Tsjetjenske asylsøkere var gjester under norges største debattprogram, utstyrt med bomber og pistoler kaprer de "studio 2" og holder andre gjester og publikum som gissler. Blant gisslene er den norske utenriksministeren. Kravene de setter er umenneskelige; 25 millioner euro, et fritt Tsjetjenia, fritt leide ut fra studio og disponibelt fly. Et annet krav er en viss person skal melde seg før klokken 6 neste morgen, hvis ikke drepes programleder Kristin Bye. Studiot ble kuppet kl 22.00 og status klokken 01.00 er; 1 død og 3 alvorlig skadet. Terroristene har allerede drept en, og de sier de ikke vil nøle med å drepe mer dersom kravene ikke blir oppfyllt!

Jeg gleder meg til resten!

Ulvenatten

Marerittet starter presis klokken 22.00. Tsjetjenernske terrorister kupper norsk fjernsyns mest populære debattprogram. For deltakerne i den direktsendte tv-debatten, politiet og regjeringen begynner en nervepirrende natt. Bevæpnet med pistoler og bomber at hvert minutt av gisseldramaet skal kringkastes - til stadig flere tv-kanaler verden over. I kulissene jobber politiets forhandler og gisselredningsgruppe for å redde mest mulig ut av studio 2 i live. I denne forrykende thrilleren følger vi dramaet gjennom juninatten - minutt for minutt, time for time.

Det var disse ordene som fikk meg til å låne boka "ulvenatten" av Tom Egeland. Jeg har til nå bare lest en side, men denne siden var til gjengjeld meget bra, og meget kort. Siden, eller "innledningen" var bare et dikt;

Ifølge mytene er ulven det eneste dyret som tør gå mot en sterkere fiende, og det dær heller enn å miste sin frihet. Tsjetsjenerne har et eget navn for spesielt modige mennesker. De kalles berzloj. Ulvemennesker.

Folkemordet i Rwanda

Jeg har lenge vært klar over all urettferdigheten og krminaliteten som skjedde under folkemordet i Rwanda, hvor opptil 1 071 000 tutsier og moderat hutuer ble myrdet. Det jeg ikke har vært klar over er kvinnene som ble voldtatt av ekstremiske Hutu-militser.

Jeg ble ikke klar over dette før jeg her om dagen leste en artikkel i VG. Her fortalte 7 Rwandske kvinner om hvordan de hadde blitt voldtatt over lengre perioder under folkemordet. Dette gjorde meg klar på hvor mye makt vi menn har som vi aldri skulle hatt. Kvinnene kunne fortelle om mishandlinger som varte over lengre perioder, de kunne f.eks blitt voldtatt og misbrukt gjennom et helt år. Disse kvinnene var nedi 15-16 år, flesteparten jomfru. De har nå fått sitt kjærlighetsliv ødelagt for alltid.

Etterhvert som jeg leste mer av artikkelen, ble jeg bare mer og mer frustrert. Kvinnene forteller de ville foretrukket døden, enn å måttet gå gjennom denne mishandlingen, denne torturen. De har mistet gleden med livet. Mange av kvinnene har fått barn de ikke kan elske, de kan ikke elske et barn skikkelig ettersom det for dem ikke er et kjærlighetsbarn. Disse kvinnene har fått sine liv ødelagt. Jeg tror aldri disse vil kunne føle skikkelig kjærlighet igjen. Er du uening?

Ekteskap, familie og husholdning

Dette er et kort referat jeg har skrevet fra en lengre artikkel fra arbeids og inkluderingsdepartementet.

Innledning:
I dagens Norge blir det mer samboerskap, mindre barnefødsler, og de gamle tradisjonelle familiebåndene forsvinner. Familien betyr stadig mindre, også for innvandrerer. Før var ofte familien med på å sikre deg både jobb og omsorg, men familien trengs ikke lenger i like stor grad til slike ting. For innvandrere blir ofte slekt og andre innvandrere fra samme gruppe viktige støttespillere i det nye landet.

Ekteskap:
I motsetning til dem uten innvandrerbakrunn, gifter innvandrere seg ofte fremfor samboerskap. I aldersgruppen 20-34 år er det nå mer normalt å være samboer enn gift, men innvandrerer har ikke fulgt opp dette på samme måte som nordmenn.

I 2001 inngikk innvandrerer i en av fire ekteskapsinngåelser. Dette skyldes at innvandrerbefolkningen har økt og at dem ofte velger ekteskap fremfor samboerskap. I alle aldrer er det en større andel som er gift fra innvadrerbefolkningen enn fra majoritetsbefolkningen. Innvandrerer fra land som Pakistan, India, Kina, Vietnam, Jugoslavia og Sri Lanka er ofte gift.

De fleste innvandrere er gifte med en fra samme bakrunn, men det finnes unntak som f.eks kvinner fra Thailand. Hele 93 prosent av kvinnelige innvandrere er gift med en fra majoritetsbefolkningen.

Hele tre av fire innvandrere med pakistansk eller vietnamesisk bakrunn finner ektefelle fra hjemlandet. Dette viser statistikk fra 1996-2001.

Selv om over 90 prosent av mennene fra majoritetsbakrunn gifter seg med en ektefelle med majoritetsbakrunn, har det vært en stor økning på menn fra majoriteten som finner ektefelle i utlandet. Mange finner seg ektefelle fra land som Thailand, Polen og Russland. Tall fra SSB viser også stor fremgang i utenlandske kvinner som finner ektefelle med majoritetsbakrunn.

Samboerskap:
Slår en sammen statistikken for ekteskap og samboerskap, var det 10,2 prosent av hele befolkningen i aldersgruppen 18-23 år som levde i parforhold i 2001, enten som gift eller samboende. Blant innvandrere fra vestlige land var andelen 16 prosent, mens den for innvandrere fra ikke-vestlige land var 18,5 prosent. Innvandrere inngår oftere ekteskap enn samboerskap dersom de inngår parforhold. De med mest samboere for dem over 20 år var innvandrerer fra Sverige med 20 prosent, mens innvandrere fra Pakistan og Afghanistan bare hadde 1 prosent.


Skilsmisse:
Andelen skilte er høyere blant innvandrere totalt enn i befolkningen ellers, men variasjonene er store mellom gruppene. Andelen som er skilt gir imidlertid et dårlig bilde av skilsmissehyppighet. Botid har en del å si for skilsmissehyppigheten i de ulike gruppene. Ektefeller der begge har ikke-vestlig bakgrunn skiller seg sjeldnere enn andre.


Fruktbarhetsmønstre:
Norge ligger i Europatoppen når det gjelder fruktbarhet. I 2003 var et samlet fruktbarhetstall på 1,8 per kvinne. Innvandrerbefolkningen i Norge har en fruktbarhet på 2,4 barn per kvinne. Kvinner med nord-afrikans bakrunn føder høyest, med et snitt på 4,1.


Familiemønstre og husholdningsstørrelse:

Det er større forskjeller i husholdningsstørrelse mellom ulike innvandrergrupper, enn det er mellom innvandrerbefolkningen sett under ett og majoritetsbefolkningen. 30 prosent av innvandrerne fra Sverige, Etiopia og Irak bor alene. Det er svært mange innvandrere som bor alene. Et stort antall bor også i store husholdninger med minst 5 personer. Halvparten av innvandrerene fra Afghanistan og Pakistan bor i slike husholdninger.

Samboer eller singel?

Det er i befolkningen ingen forskjell på andelen menn og kvinner som bor alene. Eldre kvinner er ofte enslige, mens det er motsatt med menn.

Enpersonhusholdninger er særlig vanlig i bykjernene i de store byene og i spredtbygde strøk. I aldersgruppen for menn i 20-59 år er overskuddet mest i de minst sentrale kommunenene. Dette skyldes nok mye at kvinner ofte reiser til de store byene i forbindelse med utdanning og arbeid.

Generellt sett er menn eldre enn kvinnen i mange ekteskap. Menn har vært 3-4 år eldre. Dette ser ikke ut til å avta, tvert imot. Andelen ekteskapsinngåelser hvor mannen er mer enn ni år eldre enn kvinnen, er nesten doblet siden 1966. Det som ser ut til å øke er ekteskap der kvinnen er eldre. Ugifte samboere er forbausende like ekteparene når det gjelder aldersforskjellen mellom menn og kvinner – med ett unntak: Andelen samliv hvor mannen er mer enn ni år eldre enn kvinnen er langt lavere.

Mer globalisering og internasjonal mobilitet har påvirket at flere ekteskap nå blir inngått der den ene parten har innvandrerbakrunn. Menn som gifter seg med ikke-vestlige kvinner har økt kraftig de siste årene. I 2004 var syv av 10 ekteskapsinngåelser mellom to norske.

I 1993 ble også partnerskap som samlivsform en del av statistikken, og det er siden den gang registrert til sammen 1 800 inngåtte partnerskap. Det er flest menn som inngår denne type partnerskap.