Jeg har lenge vært klar over all urettferdigheten og krminaliteten som skjedde under folkemordet i Rwanda, hvor opptil 1 071 000 tutsier og moderat hutuer ble myrdet. Det jeg ikke har vært klar over er kvinnene som ble voldtatt av ekstremiske Hutu-militser.
Jeg ble ikke klar over dette før jeg her om dagen leste en artikkel i VG. Her fortalte 7 Rwandske kvinner om hvordan de hadde blitt voldtatt over lengre perioder under folkemordet. Dette gjorde meg klar på hvor mye makt vi menn har som vi aldri skulle hatt. Kvinnene kunne fortelle om mishandlinger som varte over lengre perioder, de kunne f.eks blitt voldtatt og misbrukt gjennom et helt år. Disse kvinnene var nedi 15-16 år, flesteparten jomfru. De har nå fått sitt kjærlighetsliv ødelagt for alltid.
Etterhvert som jeg leste mer av artikkelen, ble jeg bare mer og mer frustrert. Kvinnene forteller de ville foretrukket døden, enn å måttet gå gjennom denne mishandlingen, denne torturen. De har mistet gleden med livet. Mange av kvinnene har fått barn de ikke kan elske, de kan ikke elske et barn skikkelig ettersom det for dem ikke er et kjærlighetsbarn. Disse kvinnene har fått sine liv ødelagt. Jeg tror aldri disse vil kunne føle skikkelig kjærlighet igjen. Er du uening?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Viktig innlegg! Nei, en kan lure på om folk som har opplevd tortur og fornedring er i stand til å komme seg videre i livet, og legge det vonde bak seg. Ta gjerne og oppgi lenke til sida i VG.
Legg inn en kommentar