SMS

Informativ språkfunksjon - "Golfbanene kl. 12"
Appelativ språkfunksjon - "Jeg kommer hjem 2" (forhandling og reforhandling)
Eksprssiv språkfunksjon - " Glad i deg" (utykker følelser)
Sosisal språkfunksjon - bare for å snakke

Oppgave 3 e heilt klikk !
Fittevanskelige :O
- Gutt fra Bryne (16)

Her bruker avsenderen informativ språkfunksjon. Avsenderen forteller at han synes oppgaven er vanskelig. Han skriver dialekt og har på den siste kuttet ut subjekt og verbal. Han bruker ikke hilsen og har med en smiley.

Treningen i dag 20 Mai er flyttet til solås graset.
Fortsatt klokken 17.00.
Alf Rune.

Her bruker avsenderen en informativ melding. Du merker avsender er litt eldre ettersom det er mindre dialektbruk og hilsen til slutt.

Kjærlighetens fremtilling

Jeg vil ta for meg kjærlighetens fremstilling i en tekt. Teksten har navnet "bryllup", er skrevet av Nasim Karim og står på side 291 i Grip Teksten.

I teksten beskirves en falsk kjærlighet. Et bryllup som er stort og flott, men som mangler kjærlighet mellom brud og brudgom. I teksten brukes det metaforer for å sammenligne brudgomen. Et lik blir i teksten brukt for å beskrive bruden. 300 mennesker står og ser på et lik som bringes inn av sin far. Et lik blir brukt for å få frem hennes tristhet og det bleke ansiktet som netopp har fellt sine tårer.

Motivet i den korte teksten er kjærlighet og tvangsekteskap. Det handler om en falsk kjærlighet. Budskap og tema er om at kjærlighet skal være noe en velger selv. Noe som er helt spessielt og unikt. Bare slik kan kjærlighetens blomst blomstre for fullt.

Lyrikk-analyse

Hvordan analysere et dikt? Hva er musikkvideoanalyse? Jeg vil gjennom denne 200 ord lange teksten prøve og forklare deg hvordan en lyrikk-analyse er. Eksempel på lyrikk-analyse kan være en analyse av et dikt.

Når du analyser finnes det ingen konkrete krav til hvordan å bygge opp teksten. En artikkel kan, i motsetning til en lyrikkanalyse, deles inn i 3 hoveddeler – innledning, hoveddel og avslutning. Derimot er det enkelte tema og utrykk du må ha i en lyrikk-analyse:

Dikterens bruk av språklige bilder (metaforer, symboler, klisjeer, besjeling, personifisering og sammenligning). Hvordan påvirker de språklige bildene teksten?

Hva er tekstens motiv? Tekstens motiv er hva den konkret handler om. Bak tekstens ord og motiv skjuler det seg et tema. Dette er en viktig del av analysen. Her er det den som analyserer som selv må ta et personlig valg om hva han tror er temaet. Her kan du også fint komme med argumenter og synspunkter på hvorfor du tror akkurat det du velger er tekstens tema. Etter dette passer det ofte fint å nevne hva du tror forfatteren vil formidle gjennom teksten. Hva er budskapet?

Dersom du klarer å få med disse punktene i en helt tilfeldig rekkefølge vil du ha en god forutsetning for å skrive rett analyse. Om den blir god eller mindre god blir opp til deg!

Argumentasjoner

Her vil jeg kommentere noen få av argumentene i teksten flyr til hytta med helikopter og dens medfølgende kommentarer. Vil også skrive om litt annet fra teksten som omhandler argumentasjon.

I teksten finner vi 2 standpunkter. Den ene part er imot og den andre er for bruk av helikopter til hytten.

Helleland kommer med en påstand som sier at et helikopter ikke forurenser mer enn en bil og dermed ikke er skadelig for miljøet. Argumentene han kommer med er at helikopteret bare bruker en liter drivstoff per mil og har det siste innen miljøvennlig teknologi. Argumentet er både holdbart og relevant. Holdbarheten styrkes ved at miljø har vært høyt prioritet i det siste og med flyets fødsel (2007) og pris (300 millioner) virker det logisk at helikopteret er bygget for lite miljøutslipp.

Men så øverst i Sirdalen innover Flatstøldalen, hvor en til nå har hatt ro og fred,kun avbrutt av et høflig og hyggelig hei til andre skiturister. Der kommer plutselig et helikopter flyvende i lav høyde over fjelltoppene, gang etter gang. Flopp, flopp, flopp time etter time.
Dette er ikke holdbar argumentasjon. Argumentet er ikke logisk ettersom et topp moderne helikopter flyr over samme plassen i flere timer. Innleggerens argument er dermed ikke noe som styrker hans standpunkt.

Apologize - Timbaland

Musikkvideoen til sangen Apologize er hentet fra Youtube og varer litt over 3.5 minutter. Videoen er av typen historie. Albumet musikkvideoen er på heter Shock Value, men videoen er ingen promotering for albumet (se bildet). Selve videoen og dens atmosfære skal skape en trist stemning. Fargene er mørke og tunge, og i teksten blir denne metaforen brukt for å få frem en trist stemning;

loved you like a fire red
now it's turning blue

Her sammenlignes rødt og blått. Rød blir ofte forbindet med kjærlighet og varme, mens blått er dets motsetning som ofte representerer hat og kulde. Motivet i historien er mer blått enn rød. Handlinger er om en som er blitt dumpet, men som nå tar valget om å ikke tilgi dumperen. Motivet handler om sorgen etter den store kjærligheten.

Sammenhengen mellom bilder og tekst er stor. Motivet er det samme. I videoen får du et inntrykk, selv om du aldri får lest mer enn noen ord, av at sangteksten er nedskrevet på den gråtende jentas brev.

I need you like a heart needs a beat, but there is nothin there. Dette er, kort oppsummert, temaet og budskapet i sangen. Bak ordene ligger en vilje til å fortelle lytteren om å ta sine egne valg for et bedre liv. Hjertet ditt vil kanskje fortsette å slå selv om du sier nei til et åpenbart ja?

Analyse av diktet VII av Kolbein Falkeid

Diktet står på side 243 i Spenn.

Dikter Kolbein Falkeid bruker i sitt dikt de fleste vanlige kjennetegn for lyrikk. Språklige bilder, tema, budskap osv.

Motivet i teksten handler om at livet ikke alltid skal være lett. At det gode kommer ikke gratis.

Men hvem sa dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det

I dette første verset av diktet kommer motivet klart frem. Han bruker metafor når han sammenligner dagene med noe gratis. Noe som du bare får. Symboler som lykkehjul og hjerte blir brukt for å få frem betydningen av at hardt og ekte arbeid i lengden lønner seg mer enn flaks.

Temaet i diktet er kjærlighet. Gjennom hele diktet fortelles det om at alt som skal bli bra må jobbes for. Mer konkret handler diktet om kjærlighetssorg. Det å jobbe og ofre for kjærlighet er budskapet. Ikke gi opp. Forfatteren sammenligner det med og ikke jobbe med kjærlighet som det å bare ta snarveier. Til slutt vil du ende opp i en blindvei.

Men hvem sa snarveiene
støtt var kjørbare?

Reality TV

Jeg liker spenningen ved reality TV. Du vet aldri hva som kommer til å skje, alt fra det kjedligste til det mest perverse som kan vises i beste sendetid på offentlig TV. Jeg sitter med en følelse av at det kunne vært meg. Kjærligheten som oppstår, smerten som forvrenges, kunnskapen som vises og tabbene som gjøres. Det kunne vært meg, dersom det var jeg som ble fulgt av kameraer døgnet rundt.

Reality TV viser hvordan vanlige folk er når de bli satt inn i forskjellige situasjoner. Noe fanger min oppmerksomher, mens andre ting blir litt for overdådig (les ungkaren) eller patetisk (les Big Brother). Programmer som Farmen og 71 grader nord er derimot programmer som tar opp kampen mot såkallet "vanlige" TV-programmer. Å gå på en ekspidisjonstur fra sør til nord er noe hver og en kunne funnet på. Å stenge seg inne i et hus i 100 dager er noe annet. Jeg synes bare ikke om denne form for underholdning. Latterlig dårlig sprø du meg.

Men reality TV er en god ting. For all del. Mange bra programmer her.

Kompani Orheim

Her kommer et kort referat av boken "Kompani Orheim", skrevet av Tore Renberg. Boken handler om Jarle Klepp og hans oppvekst. Jarle vokser opp med en mor og far litt utenfor Stavanger, i middelklasse strøk og i et hus med carport.

I oppveksten har Jarle, som de fleste andre gutter i denne alderen, faren som sitt store forbilde. En dag finner derimot Jarle ut om farens problemer. Han forstår nå hva alt bråket og den høye musikken handler om. Faren har et alkoholproblem. Faren, Terje Orheim, slår moren. Det er derfor moren har blåmerker, ikke fordi hun datt ned trappen.

Boken fortelles gjennom en forteller. En som vet alt, men som ikke er tilstede. Personlig føler jeg boken har en større baktanke, men har ikke funnet ut hva enda. Et større bilde. Noe mer en familieliv og problemer. Kanskje tilgivelse? Eller døden? Jeg får vente og se hva som skjer.

Forfatteren bruker et allment språk og jeg tror boken kan nå ut til flertallet av befolkningen. Folk vil kunne kjenne igjen hovedpersonene. Enten som dem selv. som naboen eller en venn/bekjent.

National Treasure: Book of secrets

"Noen folk syns det er dramatisk å legge puslespill." Ordene er hentet fra Aftenbladets anmeldelse av filmen "National Treasure - Book og secrets." VG's anmelder mener den er en blanding av filmene "Indiana Jones" og "Da Vinci koden".

Begge anmeldelsene slår sammen innledningen og handlingsreferatet. Begge begynner rett på sak, men Aftenbladets meninger i innledningen er merkbart lengre og flere enn VG's. Ut fra begge handlinsreferatene kommer det frem at filmens handling mye baserer seg på historiske grunnlag der presidenten blir involvert.

Aftenbladets anmelder bruker disse ordene for å perpektivisere filmen: "Etter en nesten-clouseausk komedie-etterforskning ender også toeren med innendørske klatringer i antikvarisk treverk." Han sammeligner her filmen med den første National Treasure. I VG omtales den som den Amerikanske versjonen av Da Vinci koden. Vi kan utfra begge anmeldelsene forstå at filmen er under kategorien action.

I VG får gjennomføringen mye skryt; "gjennomføringen av et helkommersielt konsept, med rutinerte skuespillerhåndverkere, svære scenarioer, filmteknikk i toppklasse og lek med de helligste nasjonalsymbolene, er utvilsomt godt gjennomført. Dette er, rett og slett, fnugglett og velsmurt underholding i rådyr innpakning. Og ikke er vondt ord om den slags."

I Aftenbladet mottar Ed Harris mye skryt for sitt spill som skurk. Ifølge Aftenbladet kommenteres det at han kunne erstattet Peter Ijeh.

I begge anmeldelsene får filmen terningkast 4. VG bedømmer dette med at det er munter underholding, mens Aftenbladet bedømmer terningkastet slik; "National treasure 2 består av alt som er feil med amerikansk underholdningsfilm, og følgelig blir den ålreit å se på."

Se bilder fra filmen her.

Photostory om fyrstikkguten

Vi har denne uken laget en kort photostory om novellen fyrstikkguten. Jeg, Sven, Kristian og Nils Arne synes denne oppgaven var kjekk, til tross for at bildene ble fotografert i regn og at termometeret kun viste et par grader. Fyrstikkguten er en del av boken langdistansesvømmer, skrevet av Frode Grytten. Fyrstikkguten er en som grunnet sin usle, lille kroppsbygning er en såkallet "pingle". "Pingla", eller Victor som han egentlig heter, ender til slutt opp med å brenne ned en tenlandsk butikk. Jeg kan tenke meg, etter å ha lest dette utdraget fra boken, at hele historien bygger på temaet nazisme.

Over til photostoryen igjen. Jeg har lært en del IT, lært en ny tekst og i tillegg synes jeg oppgaven var kjekk. Tatt i betrakning det faktisk var skolearbeid.

Språk i fremtiden

Snakker vi engelsk eller norsk i fremtiden? Etter teksten "språklige fremtider" av Helene Uri vil jeg opplyse litt om hvordan fremtidens norsk kan bli.

Norsk ligger, av verdens 7000 språk, på en sterk 112 plass. Hvert år forsvinner rundt 50 prosent, men norsk kommer ikke til å omkomme med det første. Grunnene er at vi både har muntlig og skriftlig norsk. Men enkelte områder kommer trolig til å bli erstattet av engelsk. Høyere utdanning og forskning er eksempler på slike områder. Vi ser allerede i dag sterke tendenser som slutter om denne påstanden. Flere studier går på engelsk og i de fleste jobber som krever høy utdannelse trengs engelsk. Fremtidens norsk kommer til å være modernisert. Ved dette mener jeg språket vil bli mer ortofont og i tilleg bli påvirket av etniske grupper.

Uansett håper og tror jeg norsk forblir et språk også i fremtiden. Ingen vet noe for sikkert, men historisk sett vil dette styrke Norge. Språket bør ikke bli historisk utslettet, slik som våre tapre krigerfolk en gang på 800-tallet.

Nabospråksforståelse

Hvem forstår hverandre best? Forstår Norge danskt bedre enn svenskt? Er det lettere for en svenske å forstå norsk enn dansk?

På grunnlag av denne artikkelen tørr jeg hevde at vi nordmenn forstår nabolandenes språk best. Vi forstår det svensk tale best, mens vi liker dansk skriftlig bedre enn svensk muntlig. Grunnene til vi forstår språkene godt er at vi må lære to skriftilige språk (nynorsk og bokmål), vi har mange dialekter som er ulike og norsk ligger på mange måter mellom dansk og svensk.

Stort

Hva er forskjellen på Norge og USA?
Størrelsen. Ikke bare i inngyggerte eller areal, men på nesten alt annet. Bilene, veiene, byene, maten, butikkene og ikke minst folkene! I Texas gikk ingen. Alle kjørte eller ble kjørt. Selv min egen onkel rygger ut for å hente posten. En distanse på kanskje 30 meter. For han som har vært "amerikaner" i et halvt år er det mprsomt, men denne latskaper virket å være normal i USA. Ikke rart landet sliter enormt med overvekt og sykdommen fedme.

USA vs. Norge

Hvor stort er Norge? 385 852 kvadratkilometer er rett, men jeg tenker mer på hvor store er vi ute i verden? Hvor mektig er egentlig lille, rike Norge?

Etter å ha feriert i Texas har min oppfatning blitt endret. Hva vet folk fra andre land om Norge? Noen visste at Norge lå i Europa, noen hadde hørt om Ole Gunnar Solskjær, mens bare hadde hørt om landet. I Houston trodde de fleste Nordmenn var kjempeglade for å få jobbe i USA. Vi i Norge ville til USA fordi vi var fra et så fattigt land. "Ikke direkte fattig," var mitt svar, "men alt er dyrere. Bensinen er hvertfall dobbel pris i Norge." En jente forsto bensinprisene godt. I USA trengte de ikke kjøpe bensinen fra utlandet, de hadde mye olje selv. Derfor var bensinen dyrere i Norge. Personlig gadd jeg ikke kommentere utsagnet engang, sa bare; "totally right!"

Så Norge er ikke noe større eller mektigere enn størrelsene tilsier. Vi er et lite land med mye penger. Mye penger etter antall innbyggere å regne. Vi er et av verdens rikeste land per innbygger, men er ikke et av verdens rikeste land med tanke på nasjonaløkonomien. Derfor har vi ikke mye å si på verdensøkonomien.

Økonomi 2007

I juni 2007 lå boligprisene 14 prosaent høyere enn året før og hele 2 ganger så høyt som i 1998. Hvorfor? Grunnene er mange, i hovedsak høye oljepriser, høyere reallønn og ikke minst den lave renten! Siden 2005 har renten steget, men det har også boligprisene, eller hvertfall frem til Juli i fjor (2007).

Da sank prisene på boliger. Feste virket til å være over. Hvor lenge vet vi ikke, men vi vet at prisene på markedet har sunket med opptil 3 prosent siden da. Boligfesten kan være over. Bygningsbransjen's store gullperiode kan gå mot slutten. Det bygges enda, men ikke i samme grad som før.

I USA har boligprisene sunket 5 prosent de siste 2 årene. Dette gjør utslag på hele verdens økonomi. Hvorfor? Jo fordi USA styrer hele 27 prosent av verdens økonomi. 27 prosent! Fortsetter nedgangen kan vi få en svakere verdensøkonomi.

Trenger folk å spare? Kanskje selge hytta? Trolig ikke ettersom reallønnen forventes å stige med hele 5 prosent mer enn i år. Det vil si at en gjennomsnittlig norsk lønnsmottaker vil tjene 407.000. Ellers må "Statens pensjonsfond" nevnes. Her har Norge over 2000 milliarder på bok. Etter 2007 har vi kanskje opp mot 2500 milliarder. Så uansett hva som hender verdensøkonomien skal det mye til for å knekke lille Norge.

Ingen grunn til panikk. Vi får bare mer og mer. Tenk heller litt på dem som ikke har mye, men som heller ikke får mer.