Kompani Orheim

Her kommer et kort referat av boken "Kompani Orheim", skrevet av Tore Renberg. Boken handler om Jarle Klepp og hans oppvekst. Jarle vokser opp med en mor og far litt utenfor Stavanger, i middelklasse strøk og i et hus med carport.

I oppveksten har Jarle, som de fleste andre gutter i denne alderen, faren som sitt store forbilde. En dag finner derimot Jarle ut om farens problemer. Han forstår nå hva alt bråket og den høye musikken handler om. Faren har et alkoholproblem. Faren, Terje Orheim, slår moren. Det er derfor moren har blåmerker, ikke fordi hun datt ned trappen.

Boken fortelles gjennom en forteller. En som vet alt, men som ikke er tilstede. Personlig føler jeg boken har en større baktanke, men har ikke funnet ut hva enda. Et større bilde. Noe mer en familieliv og problemer. Kanskje tilgivelse? Eller døden? Jeg får vente og se hva som skjer.

Forfatteren bruker et allment språk og jeg tror boken kan nå ut til flertallet av befolkningen. Folk vil kunne kjenne igjen hovedpersonene. Enten som dem selv. som naboen eller en venn/bekjent.

National Treasure: Book of secrets

"Noen folk syns det er dramatisk å legge puslespill." Ordene er hentet fra Aftenbladets anmeldelse av filmen "National Treasure - Book og secrets." VG's anmelder mener den er en blanding av filmene "Indiana Jones" og "Da Vinci koden".

Begge anmeldelsene slår sammen innledningen og handlingsreferatet. Begge begynner rett på sak, men Aftenbladets meninger i innledningen er merkbart lengre og flere enn VG's. Ut fra begge handlinsreferatene kommer det frem at filmens handling mye baserer seg på historiske grunnlag der presidenten blir involvert.

Aftenbladets anmelder bruker disse ordene for å perpektivisere filmen: "Etter en nesten-clouseausk komedie-etterforskning ender også toeren med innendørske klatringer i antikvarisk treverk." Han sammeligner her filmen med den første National Treasure. I VG omtales den som den Amerikanske versjonen av Da Vinci koden. Vi kan utfra begge anmeldelsene forstå at filmen er under kategorien action.

I VG får gjennomføringen mye skryt; "gjennomføringen av et helkommersielt konsept, med rutinerte skuespillerhåndverkere, svære scenarioer, filmteknikk i toppklasse og lek med de helligste nasjonalsymbolene, er utvilsomt godt gjennomført. Dette er, rett og slett, fnugglett og velsmurt underholding i rådyr innpakning. Og ikke er vondt ord om den slags."

I Aftenbladet mottar Ed Harris mye skryt for sitt spill som skurk. Ifølge Aftenbladet kommenteres det at han kunne erstattet Peter Ijeh.

I begge anmeldelsene får filmen terningkast 4. VG bedømmer dette med at det er munter underholding, mens Aftenbladet bedømmer terningkastet slik; "National treasure 2 består av alt som er feil med amerikansk underholdningsfilm, og følgelig blir den ålreit å se på."

Se bilder fra filmen her.

Photostory om fyrstikkguten

Vi har denne uken laget en kort photostory om novellen fyrstikkguten. Jeg, Sven, Kristian og Nils Arne synes denne oppgaven var kjekk, til tross for at bildene ble fotografert i regn og at termometeret kun viste et par grader. Fyrstikkguten er en del av boken langdistansesvømmer, skrevet av Frode Grytten. Fyrstikkguten er en som grunnet sin usle, lille kroppsbygning er en såkallet "pingle". "Pingla", eller Victor som han egentlig heter, ender til slutt opp med å brenne ned en tenlandsk butikk. Jeg kan tenke meg, etter å ha lest dette utdraget fra boken, at hele historien bygger på temaet nazisme.

Over til photostoryen igjen. Jeg har lært en del IT, lært en ny tekst og i tillegg synes jeg oppgaven var kjekk. Tatt i betrakning det faktisk var skolearbeid.

Språk i fremtiden

Snakker vi engelsk eller norsk i fremtiden? Etter teksten "språklige fremtider" av Helene Uri vil jeg opplyse litt om hvordan fremtidens norsk kan bli.

Norsk ligger, av verdens 7000 språk, på en sterk 112 plass. Hvert år forsvinner rundt 50 prosent, men norsk kommer ikke til å omkomme med det første. Grunnene er at vi både har muntlig og skriftlig norsk. Men enkelte områder kommer trolig til å bli erstattet av engelsk. Høyere utdanning og forskning er eksempler på slike områder. Vi ser allerede i dag sterke tendenser som slutter om denne påstanden. Flere studier går på engelsk og i de fleste jobber som krever høy utdannelse trengs engelsk. Fremtidens norsk kommer til å være modernisert. Ved dette mener jeg språket vil bli mer ortofont og i tilleg bli påvirket av etniske grupper.

Uansett håper og tror jeg norsk forblir et språk også i fremtiden. Ingen vet noe for sikkert, men historisk sett vil dette styrke Norge. Språket bør ikke bli historisk utslettet, slik som våre tapre krigerfolk en gang på 800-tallet.

Nabospråksforståelse

Hvem forstår hverandre best? Forstår Norge danskt bedre enn svenskt? Er det lettere for en svenske å forstå norsk enn dansk?

På grunnlag av denne artikkelen tørr jeg hevde at vi nordmenn forstår nabolandenes språk best. Vi forstår det svensk tale best, mens vi liker dansk skriftlig bedre enn svensk muntlig. Grunnene til vi forstår språkene godt er at vi må lære to skriftilige språk (nynorsk og bokmål), vi har mange dialekter som er ulike og norsk ligger på mange måter mellom dansk og svensk.

Stort

Hva er forskjellen på Norge og USA?
Størrelsen. Ikke bare i inngyggerte eller areal, men på nesten alt annet. Bilene, veiene, byene, maten, butikkene og ikke minst folkene! I Texas gikk ingen. Alle kjørte eller ble kjørt. Selv min egen onkel rygger ut for å hente posten. En distanse på kanskje 30 meter. For han som har vært "amerikaner" i et halvt år er det mprsomt, men denne latskaper virket å være normal i USA. Ikke rart landet sliter enormt med overvekt og sykdommen fedme.

USA vs. Norge

Hvor stort er Norge? 385 852 kvadratkilometer er rett, men jeg tenker mer på hvor store er vi ute i verden? Hvor mektig er egentlig lille, rike Norge?

Etter å ha feriert i Texas har min oppfatning blitt endret. Hva vet folk fra andre land om Norge? Noen visste at Norge lå i Europa, noen hadde hørt om Ole Gunnar Solskjær, mens bare hadde hørt om landet. I Houston trodde de fleste Nordmenn var kjempeglade for å få jobbe i USA. Vi i Norge ville til USA fordi vi var fra et så fattigt land. "Ikke direkte fattig," var mitt svar, "men alt er dyrere. Bensinen er hvertfall dobbel pris i Norge." En jente forsto bensinprisene godt. I USA trengte de ikke kjøpe bensinen fra utlandet, de hadde mye olje selv. Derfor var bensinen dyrere i Norge. Personlig gadd jeg ikke kommentere utsagnet engang, sa bare; "totally right!"

Så Norge er ikke noe større eller mektigere enn størrelsene tilsier. Vi er et lite land med mye penger. Mye penger etter antall innbyggere å regne. Vi er et av verdens rikeste land per innbygger, men er ikke et av verdens rikeste land med tanke på nasjonaløkonomien. Derfor har vi ikke mye å si på verdensøkonomien.

Økonomi 2007

I juni 2007 lå boligprisene 14 prosaent høyere enn året før og hele 2 ganger så høyt som i 1998. Hvorfor? Grunnene er mange, i hovedsak høye oljepriser, høyere reallønn og ikke minst den lave renten! Siden 2005 har renten steget, men det har også boligprisene, eller hvertfall frem til Juli i fjor (2007).

Da sank prisene på boliger. Feste virket til å være over. Hvor lenge vet vi ikke, men vi vet at prisene på markedet har sunket med opptil 3 prosent siden da. Boligfesten kan være over. Bygningsbransjen's store gullperiode kan gå mot slutten. Det bygges enda, men ikke i samme grad som før.

I USA har boligprisene sunket 5 prosent de siste 2 årene. Dette gjør utslag på hele verdens økonomi. Hvorfor? Jo fordi USA styrer hele 27 prosent av verdens økonomi. 27 prosent! Fortsetter nedgangen kan vi få en svakere verdensøkonomi.

Trenger folk å spare? Kanskje selge hytta? Trolig ikke ettersom reallønnen forventes å stige med hele 5 prosent mer enn i år. Det vil si at en gjennomsnittlig norsk lønnsmottaker vil tjene 407.000. Ellers må "Statens pensjonsfond" nevnes. Her har Norge over 2000 milliarder på bok. Etter 2007 har vi kanskje opp mot 2500 milliarder. Så uansett hva som hender verdensøkonomien skal det mye til for å knekke lille Norge.

Ingen grunn til panikk. Vi får bare mer og mer. Tenk heller litt på dem som ikke har mye, men som heller ikke får mer.