Ulvenatten

Marerittet starter presis klokken 22.00. Tsjetjenernske terrorister kupper norsk fjernsyns mest populære debattprogram. For deltakerne i den direktsendte tv-debatten, politiet og regjeringen begynner en nervepirrende natt. Bevæpnet med pistoler og bomber at hvert minutt av gisseldramaet skal kringkastes - til stadig flere tv-kanaler verden over. I kulissene jobber politiets forhandler og gisselredningsgruppe for å redde mest mulig ut av studio 2 i live. I denne forrykende thrilleren følger vi dramaet gjennom juninatten - minutt for minutt, time for time.

Det var disse ordene som fikk meg til å låne boka "ulvenatten" av Tom Egeland. Jeg har til nå bare lest en side, men denne siden var til gjengjeld meget bra, og meget kort. Siden, eller "innledningen" var bare et dikt;

Ifølge mytene er ulven det eneste dyret som tør gå mot en sterkere fiende, og det dær heller enn å miste sin frihet. Tsjetsjenerne har et eget navn for spesielt modige mennesker. De kalles berzloj. Ulvemennesker.

Folkemordet i Rwanda

Jeg har lenge vært klar over all urettferdigheten og krminaliteten som skjedde under folkemordet i Rwanda, hvor opptil 1 071 000 tutsier og moderat hutuer ble myrdet. Det jeg ikke har vært klar over er kvinnene som ble voldtatt av ekstremiske Hutu-militser.

Jeg ble ikke klar over dette før jeg her om dagen leste en artikkel i VG. Her fortalte 7 Rwandske kvinner om hvordan de hadde blitt voldtatt over lengre perioder under folkemordet. Dette gjorde meg klar på hvor mye makt vi menn har som vi aldri skulle hatt. Kvinnene kunne fortelle om mishandlinger som varte over lengre perioder, de kunne f.eks blitt voldtatt og misbrukt gjennom et helt år. Disse kvinnene var nedi 15-16 år, flesteparten jomfru. De har nå fått sitt kjærlighetsliv ødelagt for alltid.

Etterhvert som jeg leste mer av artikkelen, ble jeg bare mer og mer frustrert. Kvinnene forteller de ville foretrukket døden, enn å måttet gå gjennom denne mishandlingen, denne torturen. De har mistet gleden med livet. Mange av kvinnene har fått barn de ikke kan elske, de kan ikke elske et barn skikkelig ettersom det for dem ikke er et kjærlighetsbarn. Disse kvinnene har fått sine liv ødelagt. Jeg tror aldri disse vil kunne føle skikkelig kjærlighet igjen. Er du uening?

Ekteskap, familie og husholdning

Dette er et kort referat jeg har skrevet fra en lengre artikkel fra arbeids og inkluderingsdepartementet.

Innledning:
I dagens Norge blir det mer samboerskap, mindre barnefødsler, og de gamle tradisjonelle familiebåndene forsvinner. Familien betyr stadig mindre, også for innvandrerer. Før var ofte familien med på å sikre deg både jobb og omsorg, men familien trengs ikke lenger i like stor grad til slike ting. For innvandrere blir ofte slekt og andre innvandrere fra samme gruppe viktige støttespillere i det nye landet.

Ekteskap:
I motsetning til dem uten innvandrerbakrunn, gifter innvandrere seg ofte fremfor samboerskap. I aldersgruppen 20-34 år er det nå mer normalt å være samboer enn gift, men innvandrerer har ikke fulgt opp dette på samme måte som nordmenn.

I 2001 inngikk innvandrerer i en av fire ekteskapsinngåelser. Dette skyldes at innvandrerbefolkningen har økt og at dem ofte velger ekteskap fremfor samboerskap. I alle aldrer er det en større andel som er gift fra innvadrerbefolkningen enn fra majoritetsbefolkningen. Innvandrerer fra land som Pakistan, India, Kina, Vietnam, Jugoslavia og Sri Lanka er ofte gift.

De fleste innvandrere er gifte med en fra samme bakrunn, men det finnes unntak som f.eks kvinner fra Thailand. Hele 93 prosent av kvinnelige innvandrere er gift med en fra majoritetsbefolkningen.

Hele tre av fire innvandrere med pakistansk eller vietnamesisk bakrunn finner ektefelle fra hjemlandet. Dette viser statistikk fra 1996-2001.

Selv om over 90 prosent av mennene fra majoritetsbakrunn gifter seg med en ektefelle med majoritetsbakrunn, har det vært en stor økning på menn fra majoriteten som finner ektefelle i utlandet. Mange finner seg ektefelle fra land som Thailand, Polen og Russland. Tall fra SSB viser også stor fremgang i utenlandske kvinner som finner ektefelle med majoritetsbakrunn.

Samboerskap:
Slår en sammen statistikken for ekteskap og samboerskap, var det 10,2 prosent av hele befolkningen i aldersgruppen 18-23 år som levde i parforhold i 2001, enten som gift eller samboende. Blant innvandrere fra vestlige land var andelen 16 prosent, mens den for innvandrere fra ikke-vestlige land var 18,5 prosent. Innvandrere inngår oftere ekteskap enn samboerskap dersom de inngår parforhold. De med mest samboere for dem over 20 år var innvandrerer fra Sverige med 20 prosent, mens innvandrere fra Pakistan og Afghanistan bare hadde 1 prosent.


Skilsmisse:
Andelen skilte er høyere blant innvandrere totalt enn i befolkningen ellers, men variasjonene er store mellom gruppene. Andelen som er skilt gir imidlertid et dårlig bilde av skilsmissehyppighet. Botid har en del å si for skilsmissehyppigheten i de ulike gruppene. Ektefeller der begge har ikke-vestlig bakgrunn skiller seg sjeldnere enn andre.


Fruktbarhetsmønstre:
Norge ligger i Europatoppen når det gjelder fruktbarhet. I 2003 var et samlet fruktbarhetstall på 1,8 per kvinne. Innvandrerbefolkningen i Norge har en fruktbarhet på 2,4 barn per kvinne. Kvinner med nord-afrikans bakrunn føder høyest, med et snitt på 4,1.


Familiemønstre og husholdningsstørrelse:

Det er større forskjeller i husholdningsstørrelse mellom ulike innvandrergrupper, enn det er mellom innvandrerbefolkningen sett under ett og majoritetsbefolkningen. 30 prosent av innvandrerne fra Sverige, Etiopia og Irak bor alene. Det er svært mange innvandrere som bor alene. Et stort antall bor også i store husholdninger med minst 5 personer. Halvparten av innvandrerene fra Afghanistan og Pakistan bor i slike husholdninger.

Samboer eller singel?

Det er i befolkningen ingen forskjell på andelen menn og kvinner som bor alene. Eldre kvinner er ofte enslige, mens det er motsatt med menn.

Enpersonhusholdninger er særlig vanlig i bykjernene i de store byene og i spredtbygde strøk. I aldersgruppen for menn i 20-59 år er overskuddet mest i de minst sentrale kommunenene. Dette skyldes nok mye at kvinner ofte reiser til de store byene i forbindelse med utdanning og arbeid.

Generellt sett er menn eldre enn kvinnen i mange ekteskap. Menn har vært 3-4 år eldre. Dette ser ikke ut til å avta, tvert imot. Andelen ekteskapsinngåelser hvor mannen er mer enn ni år eldre enn kvinnen, er nesten doblet siden 1966. Det som ser ut til å øke er ekteskap der kvinnen er eldre. Ugifte samboere er forbausende like ekteparene når det gjelder aldersforskjellen mellom menn og kvinner – med ett unntak: Andelen samliv hvor mannen er mer enn ni år eldre enn kvinnen er langt lavere.

Mer globalisering og internasjonal mobilitet har påvirket at flere ekteskap nå blir inngått der den ene parten har innvandrerbakrunn. Menn som gifter seg med ikke-vestlige kvinner har økt kraftig de siste årene. I 2004 var syv av 10 ekteskapsinngåelser mellom to norske.

I 1993 ble også partnerskap som samlivsform en del av statistikken, og det er siden den gang registrert til sammen 1 800 inngåtte partnerskap. Det er flest menn som inngår denne type partnerskap.