Ekteskap, familie og husholdning

Dette er et kort referat jeg har skrevet fra en lengre artikkel fra arbeids og inkluderingsdepartementet.

Innledning:
I dagens Norge blir det mer samboerskap, mindre barnefødsler, og de gamle tradisjonelle familiebåndene forsvinner. Familien betyr stadig mindre, også for innvandrerer. Før var ofte familien med på å sikre deg både jobb og omsorg, men familien trengs ikke lenger i like stor grad til slike ting. For innvandrere blir ofte slekt og andre innvandrere fra samme gruppe viktige støttespillere i det nye landet.

Ekteskap:
I motsetning til dem uten innvandrerbakrunn, gifter innvandrere seg ofte fremfor samboerskap. I aldersgruppen 20-34 år er det nå mer normalt å være samboer enn gift, men innvandrerer har ikke fulgt opp dette på samme måte som nordmenn.

I 2001 inngikk innvandrerer i en av fire ekteskapsinngåelser. Dette skyldes at innvandrerbefolkningen har økt og at dem ofte velger ekteskap fremfor samboerskap. I alle aldrer er det en større andel som er gift fra innvadrerbefolkningen enn fra majoritetsbefolkningen. Innvandrerer fra land som Pakistan, India, Kina, Vietnam, Jugoslavia og Sri Lanka er ofte gift.

De fleste innvandrere er gifte med en fra samme bakrunn, men det finnes unntak som f.eks kvinner fra Thailand. Hele 93 prosent av kvinnelige innvandrere er gift med en fra majoritetsbefolkningen.

Hele tre av fire innvandrere med pakistansk eller vietnamesisk bakrunn finner ektefelle fra hjemlandet. Dette viser statistikk fra 1996-2001.

Selv om over 90 prosent av mennene fra majoritetsbakrunn gifter seg med en ektefelle med majoritetsbakrunn, har det vært en stor økning på menn fra majoriteten som finner ektefelle i utlandet. Mange finner seg ektefelle fra land som Thailand, Polen og Russland. Tall fra SSB viser også stor fremgang i utenlandske kvinner som finner ektefelle med majoritetsbakrunn.

Samboerskap:
Slår en sammen statistikken for ekteskap og samboerskap, var det 10,2 prosent av hele befolkningen i aldersgruppen 18-23 år som levde i parforhold i 2001, enten som gift eller samboende. Blant innvandrere fra vestlige land var andelen 16 prosent, mens den for innvandrere fra ikke-vestlige land var 18,5 prosent. Innvandrere inngår oftere ekteskap enn samboerskap dersom de inngår parforhold. De med mest samboere for dem over 20 år var innvandrerer fra Sverige med 20 prosent, mens innvandrere fra Pakistan og Afghanistan bare hadde 1 prosent.


Skilsmisse:
Andelen skilte er høyere blant innvandrere totalt enn i befolkningen ellers, men variasjonene er store mellom gruppene. Andelen som er skilt gir imidlertid et dårlig bilde av skilsmissehyppighet. Botid har en del å si for skilsmissehyppigheten i de ulike gruppene. Ektefeller der begge har ikke-vestlig bakgrunn skiller seg sjeldnere enn andre.


Fruktbarhetsmønstre:
Norge ligger i Europatoppen når det gjelder fruktbarhet. I 2003 var et samlet fruktbarhetstall på 1,8 per kvinne. Innvandrerbefolkningen i Norge har en fruktbarhet på 2,4 barn per kvinne. Kvinner med nord-afrikans bakrunn føder høyest, med et snitt på 4,1.


Familiemønstre og husholdningsstørrelse:

Det er større forskjeller i husholdningsstørrelse mellom ulike innvandrergrupper, enn det er mellom innvandrerbefolkningen sett under ett og majoritetsbefolkningen. 30 prosent av innvandrerne fra Sverige, Etiopia og Irak bor alene. Det er svært mange innvandrere som bor alene. Et stort antall bor også i store husholdninger med minst 5 personer. Halvparten av innvandrerene fra Afghanistan og Pakistan bor i slike husholdninger.