Forståelsesfull?

Boken fortelles i 3.person, men tidvis kommer avsnitt der fortelleren bruker jeg-form. Det blir brukt et par sider til dette i hvert kapittel, og her har til nå blitt fortalt korte historier om hans liv, alt fra oppveksten sammen med familien til han slutter seg til folkehæren. Han forteller hvordan han opplevde det å komme hjem fra jakt, akkurat tidsnok til å se russiske soldater forlate hjemmet etter å ha myrdet hans mor, far, bror og søster. Beskrivelsen av hvordan det var, er så god at du kan se for deg alt som skjedde akkurat som du skulle vært der selv. Han klarer beskrive den indre smerten, torturen fra de russiske soldatene og synet av de døde familimedlemene på et par sider. Dette er noe av det bedre jeg har lest.
Her er utdrag om hvordan han finner de forskjellige familiemedlemene;

- Pappa lå med ryggen og hodet inntil veggen, under en bred stripe av blod som han må ha trukket etter segda han seg nedover. De hadde skutt ham flere ganger, og skuddene hadde truffet ham i brystet... Med storebrors blod hadde de skrevet; død over muslimske halshoggere, på veggen... De hadde tvunget lillesøster inn på rommet hennes og flenget av henne klærne, som lå slengt rundt på gulvet. Hun lå naken i sengen, som sto ved vinduet, med med den ene foten i vinudskarmen og den andre på gulvet. Blåmerkene og hevelsen på halsen fortalte at de hadde kvelt henne etter at de hadde skjendet henne... Mamma var skutt. De hadde drept henne i dobbeltsengen etter at de var ferdig med henne, Skjørtet var rullet opp rundt maven hennes.

Hvis de tsjetjenske terroristene som holder gislene i studio 2 har opplevd lignende fra russerne, forstår jeg deres hat og vilje til å drepe for å oppnå et av kravene deres; et fritt Tsjetjenia. Jeg forsvarer ikke terrorismen, men sympatiserer med dem. Å finne hele sin familie myrdet og torturert på det verste, kan gjøre strerke inntrykk på alle.