Afghanistan

Jeg vil, etter å lest denne kommentaren av Omdal, skrive litt om min egen mening om temaet. Dette fordi jeg er enig i det meste som står her, så det blir som en liten oppsumering av kommentaren.

Om en liten stund vil vi ha 600 soldater i tjeneste for FN i Afghanistan. Det vi her hjemme får lese er helst fakta om krigen, men ikke hva som kan skje ved våre 600 egne menn. Pressen snakker ikke om at alle de som døde etter en selvmordsaksjon kanskje en gang kan være norske. Eller at de 40 som er kritisk skadet kan være norske. Kanskje allerede i morgen?

Hva hjelper det egentlig med 600 soldater? Bombene går av uansett. Ingen kan forutsi et selvmordsangrep. Snarere tvert imot. Eneste som skjer ved å ha dem i Afghanistan er at de kan bli skadet, i verste fall dø. Det beste vi kan håpe på er vel at de kommer hjem i livet, men uten noe resultat? Sist uke fikk vi en død og en hardt skadet. Den ene kommer aldri hjem, den andre blir aldri den samme igjen. Kanskje helbredes alle de fysiske skadene, men aldri minnene, aldri de psykiske skadene.

Jeg har lenge selv tenkt på å gå inn i telemarkbataljon for en periode. Men jeg vet ikke lengre. For hvis det skal bli sånn at jeg da ikke kan få hjulpet noen, er det mye som kan være mer interresant for meg. Da kan jeg heller hjelpe fattige. Jeg vil hjelpe, ikke være en bevæpnet statist uten hensikt. Da ville jeg heller tatt min hatt å gått, slik som soldaten over.